Östfolds fylkeskommun, Norge
Under åren 2003- 2005 utbildades nio av tolv gymnasieskolor i lärstilsteorin i Östfolds Fylkeskommun. Personalen utbildades i lärstilsteorin och matchade metoder. Fem av dessa skolor ingick i en större utvärderingsrapport från norska skolverket. Utvärdering av resultaten presenterades i rapporten Kartlegging av videregående opplæring i Østfold 2004/05. Oppfølging av Differensieringsprosjektet. Rapport 7/2005 (Waerness, m.fl. 2005). Nedan följer en sammanfattning på norska:
EKSEMPLER FRA ØSTFOLD
Våren 2004 igangsatte Østfold fylkeskommune et kompetanseutviklingsprogram for lærere ved fem av fylkets videregående skoler. Gjennom et fire dagers program fikk ca 350 lærere grunnopplæring i temaene ”På dypet med læringsstiler” og ”Metoder for alle stiler”. Dr. Lena Bostrøm fra Sverige var kursleder. Fylkeskommunens satsning var et resultat av en overbevisning om at en massiv satsning som denne ville gi lærerne bedre forutsetninger for å drive tilpasset opplæring. Satsningen ble også en naturlig videreføring og tilrettelegging av det nasjonale differensieringsprosjektet som ble igangsatt på slutten av 90-tallet.
Man bestemte seg for ikke å legge bestemte føring på hvordan deltakerskolene skulle implementere satsningen, men valgte å ta høyde for skolene gjorde selvstendige valg. Resultatet ble at tre skoler gjorde en nokså massiv satsning ved at samtlige lærere deltok i grunnopplæringen. Ved de to siste skolene ble deltakerne et mer vilkårlig antall lærere fra ulike fagmiljøer. Det er grunnlag for å trekke følgende konklusjoner etter dette:
1. ved de skoler hvor ledelsen deltok aktivt i opplæringen for hele personalet, synes det i ettertid å være flere lærere og fagmiljøer som praktiserer LStilpasset undervisning
2. ved de skoler hvor deltakelsen var mer tilfeldig og lite konsistent innenfor et fagmiljø, bærer videreføringen i beste fall preg av at noen få ildsjeler sliter med å gjennomføre sine intensjoner.
Dette viser både betydningen av at skoleledere går aktivt og støttende inn i slike prosesser, samt at lærere som blir stående alene, mangler den støtte som ligger i dette og også den inspirasjon som ligger i at lærerteam gjør en kollektiv beslutning om å satse på læringsstiler.
Det vil alltid være rom for å la ildsjeler ta utfordringene, men en varig og skoleomfattende effekt av utviklingstiltakene forutsetter at majoriteten av lærerne deltar. I neste omgang vil det imidlertid være rom for ulike tilnærminger når implementeringen skal i gang …
Tidlig i prosessen dannet det seg et inntrykk av at LS var mest egnet for yrkesfagene i videregående opplæring. Dette på tross av at det jo er innenfor de allmenne fagene at elevene oftest gir uttrykk for at de mislykkes og mangler motivasjon. Våre erfaringer i Østfoldskolen viser at lærere innenfor allmennfagene har hatt en kritisk men åpen holdning til temaet. De fagmiljøene som raskest har adoptert metodene innenfor LSteorien er nettopp allmennfaglærere innenfor både realfagene og humanistiske fag. Tilbakemeldingene fra lærere går både på at LSsatsningen har gitt en ny giv i det didaktiske arbeidet og ikke minst at man har fått et verktøy til å samtale med elevene om hvordan læring foregår. Dette innebærer et løft i bevisstheten rundt nødvendigheten av aktiv elevmedvirkning og motivasjon i læringsprosessen.
